Norsk identitetsnummer

Et identitetsnummer er et unikt nummer som bekrefter identiteten din. I
Norge bruker vi identitetsnummer for å identifisere personer som har en
tilknytning til landet. En rekke offentlige og private virksomheter krever at du
har et norsk identitetsnummer for å få tilgang til deres tjenester. Du må for
eksempel ha et norsk identitetsnummer for å kunne åpne en bankkonto.

Det finnes to ulike typer identitetsnummer: d-nummer og fødselsnummer.

D-nummer

Et d-nummer er ofte aktuelt for deg som har midlertidig tilknytning til Norge.
Det gjelder for eksempel hvis du skal jobbe i Norge i noen måneder. Hvis du
ikke har et fødselsnummer fra før, får du et d-nummer av Skatteetaten når du
søker om skattekort.

Fødselsnummer

Et norsk fødselsnummer er et unikt identitetsnummer som følger deg hele
livet. Du kan få et fødselsnummer hvis du har oppholdsrett og skal bo i Norge
i seks måneder eller mer. Da må du melde ifra til Skatteetaten at du skal flytte
til Norge. Hvis flyttemeldingen din blir godkjent, får du et fødselsnummer.

Fødselsnummeret gir deg tilgang til alle tjenester i Norge, mens et d-nummer
gir deg tilgang til de fleste tjenestene i Norge.

Vil du vite mer?

Les mer om identitetsnummer (skatteetaten.no).

Flytte til Norge

Skal du være i Norge i seks måneder eller mer, må du melde flytting til Norge.

Du fyller ut skjemaet Melding om flytting til Norge. Du må også levere
dokumentasjon som bekrefter at du har oppholdsrett i Norge, og at du skal
bo her i seks måneder eller mer. Dokumentasjonen kan for eksempel være
en arbeidskontrakt, og enten husleiekontrakt eller boligkontrakt.

Hvis du har elektronisk ID, kan du sende inn flyttemeldingen på nett og laste
opp nødvendig dokumentasjon før du møter til time hos Skatteetaten. Dette
gjør at prosessen går raskere når du kommer til timen. Alternativt kan du ta
med dokumentasjonen og skjemaet til timen.

Meld om flytting til Norge (skatteetaten.no).

• Hvis flyttemeldingen blir godkjent, blir du registrert som bosatt i
  Norge. Da får du et fødselsnummer.
• Hvis flyttemeldingen ikke blir godkjent, får du ikke et
  fødselsnummer. Du fortsetter å bruke d-nummeret ditt.

Flytte i Norge

Hvis du skal flytte til en ny adresse i Norge, må du sende flyttemelding til
Skatteetaten. Vi må ha korrekt adresse for å kunne sende deg viktig
informasjon.

• Har du et fødselsnummer, kan du melde ifra om at du flytter til en ny
  adresse til Skatteetaten og til Posten samtidig.
  Send flyttemelding (skatteetaten.no).
• Har du et d-nummer, kan du endre adressen din på skatteetaten.no.
  Endre andressen din (skatteetaten.no)

Skatt i Norge

Hvorfor betaler vi skatt?

Velferdsgodene vi har i samfunnet vårt, som skole, sykehus og eldreomsorg,
koster penger. Alle er med på å betale for velferdsgodene våre gjennom å
betale skatt.

Skattekort

Alle som jobber i Norge, må ha et skattekort. Skattekortet viser
arbeidsgiveren din hvor mye skatt som skal trekkes av lønnen din.
Arbeidsgiveren din henter skattekortet ditt direkte fra Skatteetaten ved å
bruke det norske identitetsnummeret ditt.

Skattesystemet

Som utenlands arbeidstaker i Norge, kan du velge mellom to ulike måter å
betale skatt på:

• gjennom kildeskatt på lønn-ordningen
• gjennom den ordinære skatteordningen

Det kan være forskjeller i hva du må betale i skatt i de to ordningene. Du må
selv finne ut hvilken ordning som passer for deg.

Kildeskatt på lønn

De fleste utenlandske arbeidstakere som er nye i Norge, blir automatisk
med i en frivillig skatteordning som heter kildeskatt på lønn når de søker om
skattekort.

I denne skatteordningen betaler du en fast prosent skatt som
arbeidsgiveren din trekker av lønnen din. Det betyr at skatten din er helt
ferdig betalt når du får lønn. Du bør allikevel sjekke at arbeidsgiveren din
trekker skatt etter prosenten som står i skattekortet ditt. Året etter at du har
jobbet, får du en skattekvittering som viser hvor mye lønn og skatt
arbeidsgiveren din har rapportert til Skatteetaten.

Du kan velge om du vil melde deg ut av kildeskatt på lønn-ordningen. Da blir
du med i ordinær skatteordning istedenfor.

Les mer om kildeskatt på lønn og hvordan du melder deg ut (skatteetaten.no).

Ordinær skatteordning

Den ordinære skatteordningen består av tre steg:

1. Du søker om og får skattekort.
2. Du får skattemeldingen og sjekker den.
3. Du får skatteoppgjøret ditt.

Skattemeldingen er en oversikt over hva du tjente og eide i Norge og i
utlandet i fjor. Vi sender deg en forhåndsutfylt skattemelding hvert år i mars
eller april.

Vi ber deg sjekke at opplysningene er riktige. Hvis noe er feil, må du
endre og levere skattemeldingen. Vi bruker informasjonen i skattemeldingen
til å beregne skatten du skal betale.

Etter at både vi og du har sjekket at opplysningene i skattemeldingen
stemmer, får du et skatteoppgjør.Dette er beregningen av skatten du skal
betale.

• Hvis du har betalt for mye skatt, får du penger tilbake.
• Hvis du har betalt for lite skatt, må du betale det du skylder.

Les mer om ordinær skatteordning (skatteetaten.no).

Finn ut hvilken skatteordning som lønner seg

Du kan bruke skattekalkulatoren til å beregne omtrent hvor mye skatt du
kommer til å betale i de ulike ordningene.

Fyll inn litt informasjon om deg selv og huk av for at du vil beregne for
kildeskatt på lønn. Hvis du har trygdefritak, må du huske å huke av for det.
Deretter estimerer vi skatten du må betale i begge skatteordningene.

Bruk skattekalkulatoren (skatteetaten.no).

Få elektronisk ID

• Med elektronisk ID bekrefter du på en sikker måte hvem du er når du
  bruker offentlige tjenester og andre tjenester på nett.
• Du kan blant annet sende inn søknader, sjekke og levere skattemeldingen din, logge inn i nettbanken, signere kontrakter, endre adresse og bestille legetime.
• Du må ha et norsk identitetsnummer (fødselsnummer eller d-nummer)
  for å få en elektronisk ID.
• Det finnes flere typer elektroniske ID-er. De to vanligste er BankID og
  MinID.

BankID

Du kan bruke BankID på tvers av banker og offentlige tjenester på nett. For å
bestille BankID, må du kontakte banken din. Når du har aktivert BankID, kan
du begynne å bruke den.

MinID

Med MinID kan du logge deg inn på offentlige tjenester på nett. For å få MinID,
må du først bestille et aktiveringsbrev. Det vil ta noen dager før du får det i
posten på adressen du har registrert hos Skatteetaten. Når du har fått
aktiveringsbrevet, må du følge instruksene i brevet.

Bestill aktiveringsbrev (difi.no).

Vil du vite mer?

Les mer om elektronisk ID. 

Beskytt din elektroniske ID

Ikke del den elektroniske ID-en din med andre

Hold innloggingsinformasjonen din helt privat – den er kun for deg. Når du
bruker elektronisk ID, må du identifisere deg med en personlig kode eller et
passord, ofte kombinert med en engangskode. Ikke del denne informasjonen
med arbeidsgiver, venner eller andre. Hvis andre får tilgang til den
elektroniske ID-en din, kan de misbruke den, for eksempel til å kjøpe varer, ta
opp lån eller inngå avtaler i ditt navn.

Bruk privat e-post adresse og telefonnummer

Bruk din private e-postadresse og ditt eget telefonnummer når du logger
deg inn.

Ikke lån bort telefonen eller datamaskinen din

Ingen andre enn deg skal ha tilgang til enheten mens du er innlogget.

Reager raskt hvis du mistenker misbruk

Hvis du tror at den elektroniske ID-en din har blitt misbrukt, må du kontakte
ID-leverandøren din for veiledning. Du må også vurdere om du skal anmelde
forholdet til politiet. Vær oppmerksom på at så lenge den elektroniske ID-en
din er aktiv, kan du bli utsatt for svindel. Dette gjelder selv om du ikke lenger
bruker den elektroniske ID-en din.

Sperre eller slette den elektroniske ID-en din

MinID: +47 80 03 03 00
BankID: Kontakt din bank
Buypass: +47 22 70 13 00
Commfides: +47 21 55 62 80

Du finner mer informasjon på difi.no.

Velg MinID, BankID, Buypass eller Commfides for hjelp til å sperre eller
slette den elektroniske ID-en din.

Dine rettigheter

Når du jobber i Norge har du blant annet rett til

• skriftlig arbeidsavtale
• minstelønn i noen bransjer
• ferie og feriepenger
• overtidsbetaling hvis du jobber overtid

Les mer om rettighetene dine. 

Trenger du hjelp?

Hvis du har spørsmål om rettighetene dine, kan du kontakte Arbeidstilsynet.

Du kan besøke Arbeidstilsynet på Servicesenteret for utenlandske
arbeidstakere (SUA) i Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger. Du trenger
ikke å bestille time.

Du kan ta kontakt med Arbeidstilsynet på flere språk via et kontaktskjema.
Du finner kontaktskjemaet på knowyourrights.no.

Du kan også ringe Arbeidstilsynet på telefon (+47) 73 19 97 00.

Hvis du mister jobben eller blir syk

Du kan ha rett på sykepenger fra Nav (Arbeids- og velferdsetaten) hvis du
blir syk. Du kan ha rett på dagpenger fra Nav hvis du mister jobben eller blir
permittert.

Les mer på nav.no. 

Bli med i en fagforening

En fagforening er en organisasjon som jobber på vegne av deg som
arbeidstaker. Fagforeningen forhandler lønn, arbeidstid og ferievilkår for deg.
Den kan også tilby juridisk hjelp hvis det oppstår konflikter eller problemer på
arbeidsplassen. Fagforeninger tilbyr også fordeler som gode priser på
forsikring, lånerenter og mobilabonnement. Du betaler en fast sum i
måneden for å være medlem i en fagforening.

Arbeidstilsynet anbefaler alle å melde seg inn i en fagforening. I Norge finnes
det fire hovedorganisasjoner: LO, Unio, Akademikerne og YS. De fleste
fagforeningene er knyttet til en av disse organisasjonene.